Temperaturloggere i produksjonen: slik velger du plassering

Temperaturloggere bør plasseres der temperaturen har betydning for produktet eller prosessen – ikke bare der det er lett å montere dem. Ved overvåking av et produksjonsrom skal føleren registrere representative omgivelsesforhold. Skal dere dokumentere temperaturen i en matvare, må målepunktet derimot ligge i selve produktet.

En god løsning begynner derfor med å definere hva som skal måles, kartlegge temperaturforskjeller og velge faste målepunkter ut fra resultatene. Her får du praktiske råd om plassering, antall målepunkter og når loggerne bør kontrolleres, kalibreres eller justeres.

Start med å skille mellom romtemperatur og produkttemperatur

En logger måler temperaturen ved føleren, ikke automatisk temperaturen i hele rommet eller produktet. Dette skillet er avgjørende når måledata skal brukes til kvalitetskontroll eller vurdering av et produksjonsforløp.

Før dere velger plassering, bør måleoppgaven beskrives konkret:

• Omgivelsestemperatur: Hvordan varierer lufttemperaturen der råvarer, produkter eller utstyr befinner seg?
• Produkttemperatur: Hvilken temperatur har produktet under oppvarming, nedkjøling eller oppbevaring?
• Prosessforløp: Hvordan utvikler temperaturen seg over tid i et bestemt prosesstrinn?
• Feilsøking: Oppstår temperaturavvik ved døråpning, driftsstart, avising eller endret belastning?

En luftføler i et kjølerom kan vise hvordan romtemperaturen endrer seg når døren åpnes. Den dokumenterer ikke nødvendigvis temperaturen inne i en pall med varer. Tilsvarende er en logger ved siden av en oppvarmet beholder ikke et mål på temperaturen i innholdet.

Hvordan påvirker plasseringen måleresultatene?

Temperaturen kan variere både horisontalt og vertikalt i et produksjonsområde. Ventilasjon, porter, maskiner, yttervegger og vareplassering påvirker hvilke forhold føleren registrerer. En korrekt fungerende logger kan derfor gi et misvisende beslutningsgrunnlag dersom målepunktet ikke passer til oppgaven.

Luftstrømmer og lokale varmekilder

En føler rett foran et kjøleaggregat registrerer forholdene i luftstrømmen fra aggregatet. Disse kan være annerledes enn forholdene mellom varene lenger inne i rommet. En logger ved en varm maskin kan på samme måte vise en lokal temperaturpåvirkning som ikke gjelder resten av produksjonsområdet.

Ved ordinær romovervåking bør føleren derfor ikke plasseres tilfeldig ved tilluft, avtrekk eller varmeavgivende utstyr. Slike punkter er likevel relevante når formålet er å undersøke nettopp disse påvirkningene, eller når produkter faktisk står eksponert der.

Det er altså ikke alltid riktig å unngå utsatte steder. Plasseringen skal følge måleformålet. Et målepunkt ved en port kan være nødvendig for å avdekke temperaturbelastningen på varer som regelmessig venter på transport.

Høyde og faktisk vareplassering

Ikke legg alle målepunktene i samme høyde uten å undersøke om dette er representativt. I områder med reoler eller stablede varer bør kartleggingen omfatte relevante nivåer: nederste lagringsnivå, vanlige arbeids- eller lagringshøyder og øverste nivå der produkter står.

En logger høyt på veggen er lite egnet som eneste grunnlag for å vurdere forholdene rundt varer som oppbevares nær gulvet. Det motsatte gjelder også. Velg høydene ut fra faktisk bruk av rommet, ikke bare rommets fysiske mål.

Montering og kontakt med overflater

Ved måling av lufttemperatur bør føleren ikke ligge inntil en overflate som kan påvirke målingen, med mindre slik kontakt inngår i måleoppgaven. En logger som ligger på en varm maskinkapsling, måler under andre forhold enn en føler som er plassert fritt i luften ved produktet.

Fest loggeren slik at den ikke flyttes under renhold, varehåndtering eller vedlikehold. Dokumenter både posisjon og høyde. «Ved produksjonslinje 2» er mindre presist enn en merket plassering med bilde og angitt avstand fra et fast referansepunkt.

Hvor mange målepunkter trenger produksjonsområdet?

Det finnes ikke ett antall målepunkter som passer alle produksjonsområder. Areal alene er ikke tilstrekkelig som grunnlag. Rommets utforming, luftfordeling, varehøyder, prosessutstyr og konsekvensene av temperaturavvik må også vurderes.

Skill mellom midlertidig temperaturkartlegging og fast overvåking. Under kartleggingen fordeles målepunkter for å undersøke temperaturforskjeller. Resultatene brukes deretter til å velge hvilke punkter som skal overvåkes fast.

Del området inn etter bruk og temperaturpåvirkning

Begynn med en enkel plantegning. Marker hvor produkter oppholder seg, og hvor temperaturforholdene kan avvike. Vurder blant annet:

• råvaremottak og områder nær porter eller ytterdører
• mellomlagring før og etter et temperaturkritisk prosesstrinn
• reoler og vareplasseringer med ulik høyde eller lufttilgang
• områder ved kjøling, ventilasjon og varmeavgivende maskiner
• soner der det tidligere er registrert temperaturavvik

Fordel målepunktene slik at både vanlige oppholds- og lagringsområder og utsatte soner blir undersøkt. Hvis to deler av rommet har forskjellige driftsforhold, bør de ikke uten videre representeres av samme logger.

Eksempel: produksjonsrom med kjølt mellomlager

I et produksjonsrom med en varm pakkemaskin, en port mot varemottak og et kjølt mellomlager vil én sentralt plassert logger ikke nødvendigvis beskrive alle relevante forhold. En første kartlegging kan undersøke temperaturen ved vanlig produktplassering, ved porten, nær maskinens påvirkningsområde og på aktuelle lagringsnivåer i kjølesonen.

Dette er et eksempel på hvordan målepunkter kan velges, ikke et fast krav til antall. Viser kartleggingen tydelige forskjeller mellom sonene, bør disse følges opp separat. Er et område stabilt og ensartet under relevante driftsforhold, kan resultatene gi grunnlag for færre faste målepunkter der.

Kartlegg under forhold som ligner faktisk produksjon

En kartlegging i et tomt rom uten aktivitet forteller ikke nødvendigvis hvordan temperaturen fordeler seg under normal drift. Varer, emballasje, dørbruk og maskindrift kan endre forholdene rundt målepunktene.

Planlegg derfor registreringen slik at relevante driftsforløp blir med. Det kan være oppstart, full produksjon, varepåfylling, avising eller perioder med hyppig portåpning. Noter hendelsene med tidspunkt, slik at temperaturkurvene kan tolkes i sammenheng med det som faktisk skjedde.

Loggerne bør ha samordnet klokke og et loggeintervall som passer til hendelsene dere vil undersøke. Korte temperaturendringer krever tettere registrering enn langsomme variasjoner gjennom et døgn. Samtidig må minnekapasitet og planlagt måleperiode passe sammen. Et kort loggeintervall gjør heller ikke en langsom føler raskere; både loggerinnstilling og følerens respons må passe til oppgaven.

Velg temperaturloggere som passer til målepunktet

Plasseringen avgjør også hvilken utførelse dere trenger. En logger med intern føler er praktisk for omgivelsesmåling når hele instrumentet kan stå i måleområdet. Med ekstern føler kan sensoren plasseres i målepunktet mens selve loggeenheten står et annet sted.

Hasvolds ThermaData-sortiment omfatter løsninger med interne og eksterne følere. For eksempel er ThermaData TDF1 beskrevet for oppsett der føleren står inne i kjøle- eller fryserommet, mens loggeren plasseres utenfor. Ved slik montering må kabel og gjennomføring beskyttes, og installasjonen må ikke hindre døren i å lukke tett.

For produktmåling finnes ThermaData PRO i utførelser med stikkføler og syrefast hus. En stikkføler gir mulighet for et annet målepunkt enn en omgivelseslogger, men innstikkssted og egnethet må fortsatt velges ut fra produktet og prosessen. Hasvolds utvalg av måleinstrumenter til matindustrien omfatter blant annet temperaturloggere og temperaturfølere.

Ved valg av instrument bør dere kontrollere:

• måleområde for både føler og loggeenhet
• følerutførelse og responstid for den aktuelle målingen
• bestandighet mot fukt, rengjøringsmidler og øvrige kjemikalier
• egnethet for eventuell produktkontakt og hygienisk rengjøring
• mulighet for sikker montering, datauthenting og kontroll

Et vanntett eller syrefast hus betyr ikke automatisk at instrumentet tåler alle rengjøringskjemikalier, høytrykksspyling eller bruk i en trykksatt prosess. Slike forhold må avklares for den aktuelle utførelsen.

Når bør loggerne kontrolleres, kalibreres eller justeres?

Kontrollbehovet avhenger av hvor kritisk målingen er, belastningen på utstyret og tidligere resultater. Et fast kalenderintervall bør ikke være det eneste grunnlaget. ILAC-G24/OIML D 10 anbefaler at kalibreringsintervaller vurderes og revideres på bakgrunn av blant annet bruk, miljø og historiske kalibreringsdata.

Kontroller før bruk og etter unormale hendelser

Før en kartlegging eller viktig måleserie bør dere kontrollere identifikasjon, batteristatus, klokke, loggeintervall, minne og at registreringen faktisk starter. Undersøk også føler, kabel og kapsling for skader.

Ekstra kontroll er relevant etter fall, kabelskade, uventet temperaturbelastning, mulig fuktinntrenging eller uforklarlige endringer i måledata. Sammenligning med en egnet referanse ved stabile og sammenlignbare forhold kan brukes som en mellomkontroll. Avvik må vurderes mot på forhånd fastsatte akseptgrenser.

Skill mellom kalibrering og justering

Kalibrering bestemmer sammenhengen mellom instrumentets visning og en referanse, med tilhørende måleusikkerhet. Justering endrer instrumentets respons for å redusere visningsavvik. Kalibrering innebærer derfor ikke automatisk at loggeren blir justert.

Ikke juster en logger bare fordi den viser noe annet enn loggeren på motsatt side av rommet. Forskjellen kan skyldes reelle temperaturforskjeller. Kontroller først plassering og måleforhold. Hvis instrumentet justeres, bør resultatet kontrolleres etterpå og dokumenteres.

Hasvold tilbyr reparasjon, justering og sporbar kalibrering av måleinstrumenter. Sporbar kalibrering er ikke det samme som akkreditert kalibrering. Avklar hvilke dokumentasjonskrav som gjelder for bruken, og velg kalibreringspunkter som er relevante for arbeidstemperaturene.

Dokumenter plasseringen og vurder den på nytt ved endringer

En god måleplan angir hva hvert punkt skal dokumentere, hvilken logger og føler som brukes, plassering, høyde og aktuelle innstillinger. Ta vare på kartleggingsresultater, kontrollhistorikk og begrunnelsen for de faste målepunktene.

Vurder plasseringen på nytt når reoler flyttes, ventilasjonen endres, nye maskiner installeres eller vareflyten legges om. En logger kan fortsatt fungere korrekt selv om målepunktet ikke lenger representerer forholdene dere trenger å overvåke.

Start med en målrettet kartlegging, velg faste punkter ut fra faktisk temperaturfordeling, og følg opp instrumentene med dokumenterte kontroller. Kontakt Hasvold på salg@hasvold.no eller 22 72 59 50 for å avklare egnet loggerutførelse og kalibrering for målepunktene i deres produksjon.